Sommerbris gav godfølelsen tross været
Årets Sommerbris vil naturligvis bli målt mot fjorårets suksess på værsiden. Men tross regn og vind går årets Sommerbris inn i historien som velarrangert og formidler av den gode festivalstemningen.
Petter Emil Wikøren, Eventbyenkrs
Sommerbris 2024 var maksimalt uheldig med forhold ingen råder over. Regnvær fra fredag ettermiddag og helt til hovedartistene dukket opp lørdag, preget naturligvis publikum og deres entusiasme. Festivalens utvidet tilbud i Bendiksbukta og skjenketilbud som varte til 02.00 på nettene, var det ikke mange som fikk store gleden av under årets festival. Dessverre. For grepene er helt riktige og vitner om en festivalledelse som har god retning.
Enhver festival eller musikkarrangement av noe størrelse, som avholdes på Odderøya, vil alltid måles mot Quartfestivalen fra 90- og innpå 2000-tallet. Mange av Sommerbris middelaldrende publikum bruker ungdomsminnene fra Quart som referanse og målestokk på Sommerbris. Og her svikter ikke den moderne festivalen. Festivalvibbene er definitivt til stede. Luktene, smakene og omgivelsene er de samme. Musikken er annerledes og publikum noe eldre. Men opplevelsene står ikke tilbake for noe. Det samme gjelder været. Selv om nostalgi har en tendens til å pynte på alle minner, var det langt fra bare sol under Quart-årene.
Årets Sommerbris var på mange måter maksimalt uheldig. Men dyktig promotering og lokkende program gjorde at billettene var i all hovedsak solgt unna før første regnbyge meldte seg. Det hjelper på økonomien selv om øltørsten nok ikke var like høy i årets 13 grader som i fjor da temperaturen nikket på 30. Hvordan regnestykket ser ut for brødrene Strømme dagen etterpå er uvisst, men forhåpentligvis forsvant faren for bostyrer sammen med uværet lørdag kveld.
Der fredagen aldri fikk helt utbytte av potensialet, fikk lørdagen snudd det ufyselige bildet. Etter at Vamp og Bo Kasper hadde gjort unna sitt tidlig på kvelden, løyet vinden og regnet gav seg. Folk vendte tilbake til Idrettsplassen og stemningen steg. Regnponchoene forsvant og køene i baren steg betraktelig. Men også her har festivalen lært. Årets logistikk på bar, toalett og matservering er etter Eventbyens inntrykk, betraktelig forbedret fra tidligere år.
Da Smith & Tell entret scenen var Idrettsplassen nesten fylt opp igjen og selv om bandet kun har et par gjenkjennelige låter, steg stemningen hos de mange tusen regnkledde. Men først da Staysman med sin rølpemusikk inntok Odderøya kom den virkelige godfølelsen frem. Blant lukten av nedtråkket gjørme, ølslanter og regnvåte gjester meldte den umiskjennelige festivalstemningen seg. Der Palmesus er blitt en pyntelig festival hvor hvite bukser og champagne hører hjemme, var sjøstøvler og øl bakteppet for lørdagen på Sommerbris. Og slikt svinger det av. Om man liker musikken eller ei.
